Sammen kan du og dyrlegen ta styringen for å behandle hundens epilepsi20 January 2016
Epileptiske anfall

Ordet epilepsi betyr rett og slett 'gjentatte anfall'. Et anfall fremkalles av for stor elektrisk aktivitet i hjernen. Det synlige resultatet av dette varierer: Det kan være så milde tegn som rykninger i munnviken på den ene siden av hundens ansikt, eller så alvorlige at hunden faller om og sparker rundt seg.

Et klassisk epileptisk anfall har normalt tre faser, men ikke alle har tre tydelige, atskilte faser. Det er nyttig å være klar over disse.

Fase 1: Endringer i hundens atferd før anfallet

Fase 2: Det fysiske anfallet

Fase 3: Endringer hos hunden etter anfallet

 

FASENE I ET EPILEPTISK ANFALL

Fase 1: Endringer i hundens atferd før anfallet

Første fase i et epileptisk anfall er en endring i hundens atferd (også kalt en aura). Du legger kanskje merke til noe av dette:

  • Endringer i hundens bevegelser, f.eks. at den går frem og tilbake eller slikker seg om munnen
  • Endringer i hundens kroppsfunksjoner, f.eks. at den sikler, tisser eller kaster opp
  • Endringer i hundens angstnivå, f.eks. at den blir oppmerksomhetssøkende, piper, bjeffer overdrevent eller til og med trekker seg tilbake og gjemmer seg

Etter hvert som du blir bedre kjent med epilepsien og hundens anfallsmønster, blir det lettere å kjenne igjen disse – noen ganger svake – atferdsendringene. Du blir kanskje også i stand til å forutsi når hunden får et anfall.

Fase 2: Anfallet

Denne fasen, selve det fysiske anfallet, er det de fleste forbinder med epilepsi. Det kan være skremmende hvis du ikke vet hvorfor det skjer.

Normalt starter et anfall med at musklene blir stive. Deretter faller hunden kanskje om på siden, med bena strakt ut og hodet bakover. Den kan utføre stive, rykkende eller padlende bevegelser med bena - det kan likne på en løpebevegelse. Hunden vil kanskje skjelve, ha avføring, tisse eller kaste opp, og ofte gir den fra seg lyder, f.eks. bjeffing eller piping, i tillegg til å sikle. De fleste hunder trekker også pusten raskere og hardere, og i enkelte tilfeller ser tungen mørkere ut.

Generelt varer et anfall kun noen få minutter, men når du selv står midt oppi det, kan det ofte føles lenger. Derfor er det meget viktig at du forsøker å ta tiden på anfallet (se avsnittet "Praktisk verktøy" med tanke på hvordan du kan gjøre dette). Dette vil hjelpe deg og dyrlegen med å finne ut om det trengs akutt medisinering for å avbryte anfallet.

Hvis anfallet varer i mer enn fem minutter, eller hvis hunden har hatt flere anfall på samme dag, må du straks kontakte dyrlegen.

Fase 3: Endringer hos hunden etter et anfall

Når anfallet er over, kan hunden ligge ubevegelig på gulvet en stund før den reiser seg. Det er helt normalt at de fleste hunder viser noen atferdsendringer. Disse endringene kan vare fra noen minutter til et par dager og kan f.eks. være:

  • Manglende orienteringsevne og ustø gange – som får den til å støte inn i møbler o.l.
  • Overdreven sult og tørste
  • Ukontrollert tarm- og/eller blæreaktivitet
  • Muskelsvakhet
  • Forbigående blindhet

 

NB!

Det er viktig å huske på at selv om øynene kanskje er åpne under et anfall, er hunden bevisstløs og ikke klar over hva som skjer. Selv om det kan være forferdelig å være vitne til anfallet, har den ikke smerter.

Er du bekymret ved tanken på aggressiv atferd?

Det er sjelden en hund oppfører seg aggressivt under eller etter et anfall. Dette varierer imidlertid fra hund til hund. Potensiell aggresjon er en viktig faktor, og dette må man være klar over – spesielt hvis det er en stor hund eller hvis du har andre kjæledyr eller barn i huset.

Hvis du er bekymret for om hunden viser tegn på aggresjon, må du kontakte dyrlegen, som kan gi råd til deg og familien din.